Tidenes lørdag.....

Oslo Horse Show sitt familieprogram ble åpnet med Camillas innslag. Morten Aasen leste innledningen mens Camilla og Laddy skrittet pent rundt og ventet på startsignal. Dressurprogrammet ble vist frem til musikken "Se på mig" av Jan Johansen, etterfulgt av et intervju med Camilla foran et fullsatt og gråtende publikum. Nærmere 10.000 i antallet. Det har vært svært mye trening og koordinering foran showet, og Camilla gjennomførte med en styrke få greier etter henne. Stående applaus flere ganger vitnet om at historien rørte ved de flestes hjerter. Camilla ble også beveget over voldsom oppslutning både før og etter innslaget. Jeg personlig er ekstremt stolt og imponert over min datter som viser at hun er helt rå når det gjelder!! Sjelden sett maken til hennes prestasjoner selv blant voksne, og Camilla er jo bare 14 år.....

Camilla, Laddy og jeg ønsker å rette en stor takk til alle som gjorde showet gjennomførbart: Kone Karianne, trener Stine, trener Isabelle og Morten, Annhild, Alyce og Anne fra Oslo Horse Show. Tusen takk for at dere hjalp Camilla til å få sin drøm gjennomført!! Det har rent inn med gratulasjoner til Camilla og oss etter showet. Takk til alle som har ringt eller sendt gode ord, og ikke minst takk til alle sykepleiere, leger og venner som tok turen til Telenor Arena kun for å se Camilla! Det varmer at så mange tenker på oss.

Det har vært mye mediefokus på Camilla før og etter showet. Noe har vi styrt unna og noe har vi sagt ja til. Det har vært en fin artikkel på hest.no og en til er på gang. Både i stevneprogrammet og i bladet Hestesport har hun fått spalteplass. Dog føler jeg at innslagt på Lørdagsrevyen tok kaka. En stor takk til Odd og Per for fantastisk filming og klipping, etter å ha følgt oss i 5 dager med kamera og spørsmål! Mange er lei for at de ikke fikk sett dette, og noen sliter med å finne det på NRK sin nettTV. Her følger linken: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/558772 Se de første 35 sekundene og dra så glidebryteren frem til ca 16 minutter å se resten av innslaget. Anbefaler lommetørkle.

Camilla og vi har vel straks "landet" nå etter helgens mediefokus, og hverdagene går som før. Det skjer noe spennende igjen i månedsskifte november/desember, men vi får la det være en hemmelighet inntil videre. Det dreier seg om TV det er vel alt jeg kan si foreløpig. Så følg med på bloggen.....

Drømmen går i oppfyllelse.....

Camilla har vært stabil siden siste blogging, og alt går så bra som det kan. Alle medikamenter så nær som insulinpumpa er seponert, altså avsluttet. Lekkasjen i durahinnen er svakt på retur, så vi øyner et håp om at det kan tette seg av seg selv. Det hadde vært svært fint for da trenger hun ikke flere operasjoner i hodet!

Idag mottok familien en flott mail: Camilla er invitert av Oslo Horse Show til å ri sitt eget dressurprogram i Telenor Arena i oktober! Som en av få i Skandinavia, har hun greid å trene seg fullstendig tilbake til et normalt liv, med hesten sin som en av de største motivasjonsfaktorene. Dette vil Oslo Horse Show vise frem! Så nå gråter mange her hjemme.....

Rideshow.....

Søndag 7/12 klokken 1400 er det duket for juleshow på Son Miljøhestesenter. Camilla har trent godt og er med på Kvadriljeoppvisningen. Dette er første oppvisningen til Camilla for publikum siden ulykken, og vi inviterer alle til å komme og se på. Ta med barna, her er det litt av hvert for store og små.....

Kommentarer.....

Mange har ønsket å legge inn kommentarer, men jeg har ikke ønsket det tidligere. Åpner nå for muligheten til å gjøre dette.....

Oppdatering.....

Uke 39 gikk til Kypros ja! Fin ferie for store og små, problemfritt gjennom sikkerhetskontroller og på flyturene. Så da er grensene flyttet litt skikkelig en gang for alle for hva vi tør. Uke 40 var vi på hytta på Rendalen og koste oss. Camilla gjør det bra på skolen og Grevlingen Ungdomsskole er flinke til å følge opp.

Straffesaken mot sjåføren er gjennomført, og han ble frifunnet på alle punkter. Det har vært endel i media i det siste, og jeg føler for å korrigere endel av omtalene en smule med å kortfattet oppsummere noen faktiske forhold: Lastebilen med tilhenger gled sakte men sikkert over i motgående kjørefelt og traff Audien front mot front, hengeren traff ikke Audien i det hele tatt. Retten har en oppfattelse av at det er uklart akkurat hva som skyldes dette forholdet, og må da selvfølgelig frifinne. Lastebilen holdt ca 55 km/t og Aina holdt også 55 km/t og lå hele tiden i sitt eget kjørefelt. Det er beregnet at selve kollisjonen var over på 77 tusendels sekund, før Audien ble dratt med fastsittende under støtfangeren på lastebilen nordover. Audien traff gjerdet mot sjøen med bakparten, ble hengende fast i gjerde, og snurrer 180 grader rundt og blir stående inntil gjerde med fronten mot nord. Der skiller bilene lag og lastebilen går gjennom gjerde og ned i sjøen. Redningsetaten trekker Audien ut i veibanen for å lette redningsarbeidet med Aina. Kraften i kollisjonen er beregnet til så mye som 70G, hvor man regner 45G som dødelig for hjernen. Beregninger viser videre at det ble som å kjøre Audien i 97 km/t inn i en betongvegg. Det var ikke glatt, men saltet våt veibane og +2 grader. Det er ikke observert bremselys, bremsespor eller tegn på forsøk på unnamanøver. Så dette har ihvertfall skjedd uten at Aina har registrert hva som var på gang. Personlig mener jeg å vite hva som har forårsaket kollisjonen. Kanskje det kommer i boken jeg er blitt oppfordret av fagpersonale til å skrive! Så hvis aktor ikke anker dommen innen neste uke blir denne stående. Vi kjenner nå personalia på alle vitnene i saken, og vil ta kontakt med de som hjalp Camilla og Aina når dommen er rettskraftig. Før den tid får vi ikke lov til å snakke sammen av jussmessige hensyn.

Så litt neurokirurgi! Camilla var på kontroll for noen dager siden. Hun har til nå komprimert hver natt i over et år. Nå er det forsøket over. Det lekker fortsatt spinalvæske når hun sover, men det går i retur straks hun har stått opp fordi shunten drenerer. Fordi alt har grodd og tiden har gått er dette nå å betrakte som et lukket system, med minimal infeksjonsfare. Så da er tilstanden mer å regne som et kosmetisk problem, og noen operasjon tidlig 2009 blir det ikke! Hvis tilstanden er stabil kan operasjon utsettes i lang tid. Kanskje i flere år. Men før eller siden kan det synes fornuftig å bytte durahinnesubstituttet til et som blir tett, samt fjerne shunten hun har mellom ryggmargskanalen, over hoftekammen og inn i buken.

Men man bli jo vel bevandret i Oslo Tinghus før denne story'en er over! Neste uke er det tvungen rettsmekling mellom oss og Vesta som ikke vil ta skikkelig ansvar. Blir vi ikke enige ligger det an til en rettsak eller tre for å "make justice". Jeg er alt annet enn en slagen mann, og gleder meg til å ta fatt på disse temaene. Prøver og oppføre meg hyggelig å være sjenerøs, men i denne sammenhengen skal motparten få merke hvor prosessvillig jeg er! Med tre svært gode advokater i ryggen så skal vi nok greie og få satt skapet der det skal stå ja.

Så da kommer jeg tilbake her på bloggen neste gang det er noe nytt.....

Høsten er på vei.....

Men sommerferien vår har vært bra! Vi har vært på svenskekysten med båten i stekende varme og tatt småturer med bilen til bl.a. Kristiansand Dyrepark og Langesund Badepark. Karianne og jeg har også vært en tur med Hurtigruta rundt Nordkapp. Så vi flytter stadig grenser for hvor langt vi tør å reise fra Ullevål!! Prosess det og.....

Klinikken til Camilla er som tidligere og Ullevål vil i november ta stilling til hva som skal gjøres videre. Hun har kost seg i sommer og har nå tatt fatt på ungdomsskolen. Flott skole og hun trives i den nye klassen. Stort var det også tidligere denne uken når hun nå etter å ha maset i over et år, har fått lov til å galoppere igjen. Kort galopp da for de innvidde. Og kun på ridetimer.

Straffesaken mot sjåføren i lastebilen er nå berammet til november, og vil gå over 2 dager. Strafferammen er inntil 9 år for tiltalebeslutningen som er tatt ut mot han. Vi gruer oss selvfølgelig, vondt å rippe opp i detaljene. Vi venter også på berammelse av den første rettsaken mot TrygVesta, men det blir nok ikke før neste år.

Ainas foreldre har i løpet av sommeren solgt huset Aina vokste opp i, og flyttet ikke langt unna til en flott leilighet med alt på ett plan. Lettstellt og med alle fasciliteter man har gått av når man blir eldre. Vi håper og tror de vil trives godt.

Så ønsker vi oss alle en fin høst. Vi skal kanskje driste oss til Kypros i uke 39, vi har fått klarsignal fra neuro til å dra, så da gjelder det bare å fikse et laaaangt skriv på engelsk som forklarer sikkerthetskontrollørene på flyplassene om alt det rare Camilla har under huden som gjør at det piper så fælt.....

Siden sist.....

Camilla koser seg med hesten i Son. Hun skritter og traver, og gjør alt hestearbeidet i stallen selv. Dressurtimer har hun 2 ganger i uken, og det er moro!

Skolen går greit, og vi har allerede hatt møter og omvisning med tanke på høstens start på ungdomskolen Grevlingen.

Det går nå mot sommerferie, og det ligger an til en sommer og høst uten sykehusbesøk. Det neurologiske aspektet blir tatt opp igjen våren 2009, siste EEG viser ingen spesielle funn, men selv om Camilla er anfallsfri så står hun fortsatt på antieleptika for å være på sikre siden. Neurokirurgene er ikke fornøyd med lekkasjeproblematikken i durahinnen, så hvis ikke naturen og nattekomprimeringen hjelper henne, må Camilla sannsynligvis bytte hele durahinnepatchen nok en gang, mellom jul og vinterferien 2009. Vi håper vi slipper det, det blir i såfall niende gangen hun blir operert! Vi har nettopp avsluttet et ukes langt kontrollopphold på Sunnaas Sykehus, som har vært meget vellykket. Veldig fint å få komme tilbake og vurdere utviklingen og rette inn tiltakene våre.

Ellers i ulykkessammenhengen har vi nå endelig blitt invitert til Politiet for å gå gjennom detaljene i hendelsesforløpet. Også jobber jeg med advokater og erstatningssaken som har visst seg å være alt annet enn enkel. Forøvrig ingen bombe det, men til å være relativt velregulerte aspekter, er det dumt at det noen ganger må gå litt langt før brikkene faller på plass, for det genererer masse bruk av tidsressurser. Så denne uken måtte jeg ta ut stevning for retten på første forsikringsselskap.

Så da går vi sommeren i møte med håp om godt vær.....

Februar.....

Camillas lekkasje er under kontroll dagtid, men lekker litt når hun ligger om natten. Så dagkomprimering er slutt, men nattekomprimering må hun fortsatt bruke i tiden fremover. Det går bra på skolen fortsatt, hun er flink med lekser og når sine egne mål. Laddy har fått være på vinterferie i Son, og det syntes Camilla var stas. Hun har nå bestemt seg for å flytte hesten sin til Langerød Stall i Son på permanent basis, da kan hun treffe hesten sin nesten hver dag om hun vil. Både Camilla og Karianne har nå blitt ganske godt kjent med Laddy, og han synes som en snill og rolig ponny, ikke minst takket være Kristine som har hatt han nesten hver dag siden ulykken. En stor takk til henne, uten Kristine hadde det vært vanskelig å beholde Laddy i tiden vi har bak oss. Det nevrologiske aspektet ved Camilla er nå godt innrullert under A-hus sine vinger, og vi føler oss trygge på at også dette går godt. Summen av dette har gjort så Camilla har fått noen kvantesprang i tilværelsen siste uker. Hun rir nå selv på Laddy igjen på skritteturer sammen med en venninne eller en voksen. Med blodsukkerapparatet og mobiltelefon i lommen kan hun nå legge ivei innover i skogen, og vi føler oss trygge alle sammen.....

Hjemme igjen.....

Slapp ut sist fredag på permisjon pga god oppførsel :-) og ble utskrevet mandag (igår) etter sjekk av operasjonssår på magen og ryggen. Startet på skolen igjen i Son idag. Fungerer nå fint i vertikalen med litt Paracet innabords. Har ikke hatt lekkasjer på 8 dager, så vi håper at vevet nå gror skikkelig sammen "oppi der". Blir ny kontroll om rundt 2 uker så får vi se om kompresjonen kan tas av. Sender også en hilsen til Daniel på 7 år, og hans familie, med ønske om at alt går bra. Daniel har kjempet seg opp av koma etter at han var uheldig å skled utfor et glatt fjell og fallt 5 meter ned.....

Innlagt Ullevål.....

Camilla ble innlagt for en uke siden, altså tirsdag. Operert på torsdag. Nå er det satt inn en shunt mellom spinalkanalen i ryggen og buken via en elektronisk ventil som kan fjernstyres utenifra. Planen er å minske spinalvæsketrykket som bygger seg opp i hodet, slik at ikke det lekker ut av kraniet og under huden. Overskuddet kjøres rett i buken og blir tatt opp i vevet for siden å komme ut den naturlige veien. Camilla blir her på Ullevål en stund, for det skal justeres og ordnes en periode før det blir stabilt. Hun er plaget med sterk hodepine så fort hun reiser seg opp, og er derfor sengeliggende. Ellers helt fin. Starter på skolen her idag. Dere kan bare ringe henne på mobiltelefonen sin som vanlig.....

Litt lykkelig.....

Bare stroppene på hjelmen her som hindrer smilet i å gå helt rundt.....

På hesteryggen igjen etter 11 mnd.....

Så kom dagen over alle dager! Camillas kompresjon har hele tiden vært iveien for sin egen hjelm, men idag ble Karianne og jeg enig om at hun har fått vente lenge nok. Vi tok min hjelm som passet ok oppå kompresjonen og spurte Camilla om hun ville prøve. Svaret var det største smilet vi har sett i ansiktet hennes iår! Vi salet på Grimlill, Kariannes X-kaldblodstraver, og etter at Henrik og Sara hadde skrittet en tur hver langs en bondevei, kom Camilla sin tur. I ridehuset på Sletta skrittet hun sine runder, under Kariannes kyndige oppsyn. "Er som å sykle vet du pappa, hakke glemt det!" utbrøt hun som svar på mitt teite spørsmål om hvordan det føltes.....

Desember.....

Siden siste blogging har det skjedd litt av hvert: Dag 16 etter operasjonen tok vi stingene og kompresjonen gikk av. Mens vi sitter å venter på resultatet av infeksjonsprøvene begynner det å lekke igjen! Neurokirurgene tar et kjapt møte (Det er fra slike møter neurokirurger imellom at uttrykket "brainstorming" har oppstått?) og kommer til samme konklusjoner som tidligere. Det er bare en måte og deale med dette på, så behandlingen fortsetter med komprimering nå først. Camilla blir veldig lei seg, vi føler en viss oppgitthet hele familien. Men vi kommer oss over de første dagene, så går det egentlig passe greit. Natt til tirsdag den 11. kommer Camilla ned til oss voksne rundt klokken 2400, og gråter over at hun har så vondt i venstre øre under benlappen. Vi engster oss litt og telefonerer med neuroteamet utover natten, og reiser inn til Ullevål når det lysner av dag. Med CRP på 160 blir det satt igang utredning. "Heldigvis" har Camilla bare streptokokkinfeksjon, men den har gått i øret og sprekt trommehinnen hennes. Antibiotikakur blir satt igang i tablettform så vi reiser hjem igjen. Vi har hatt rolige dager i julen, og det drar seg nå mot nyttår. Vi hadde håpet at vi skulle være ferdige med behandling før nyttår, men vi må belage oss på at det tar noe lenger tid før det tekniske i kraniet er iorden. Vil benytte anledningen til å ønske alle riktig Godt Nytt År! Og håper at vi får det og!! Det kan jo umulig bli værre enn 2007.....

Operert.....

Camilla ble operert sist tirsdag. Etter 5 timer på "bordet" mener man nå å ha funnet lekkasjen på et lite stykke av durahinnen. Patchen som er satt inn tidligere var fin og har fått sitte, det er sydd opp i området hvor lekkasjen ble antatt funnet, og hele omkretsen rundt patchen er i tillegg påsmurt vevslim. Hun slet litt med lav hb og høyt blodtrykk etter inngrepet, men det bedret seg i slutten av forrige uke så vi reiste hjem fredag kveld. Camilla går fortsatt med komprimering til hun skal ta stingene neste torsdag. Er hjemme fra skolen ihvertfall denne uken.....

Dessverre feil i forrige melding.....

Camilla må gjennom sin femte store operasjon. Komprimeringsforsøket ble avsluttet forrige mandag, men allerede tirsdag startet det å lekke igjen. Fredag forsøkte neurokirurgene ett siste og kreativt injiseringsforsøk mens Camilla var i narkose på operasjonsstua, men det tekniske rundt forsøket var ikke gjennomførbart i praksis og seansen ble avbrutt. Nå skal Camilla inn tidlig i uke 47 for nytt inngrep: Det barberes gate i hodet for å åpne huden, benlappen skrus ut og den ytterste hjernehinnen i området byttes. Så legges benlappen på plass og huden sys over som før. Det skal mer til for å "knekke" Camilla, psyken hennes er fortsatt urokkelig som et fjell, hun mener selv at bare håret får sitte og hun er klar til juleshowet i stallen (!!!) så er det greit.....

Dagens kontroll.....

Det lekker ikke lenger gjennom Camillas kunstige hjernehinne! Så idag har strekkbandasjene vært av, og hun har fått vasket håret sitt. Nå skal hun fortsatt gå med strekkbandasjen som komprimering i 14 dager til for at alt skal "sette seg" litt skikkelig. Så da ser det ut til at det tekniske rundt inngrepene i kraniet går mot slutten. Og vi gråter av glede for at det etter all sannsynlighet nå ikke blir flere operasjoner i hodet til Camilla.....

Et uforglemmelig opphold.....

Ja det ble det! Camilla kom hjem forrige fredag med mange inntrykk: Vakkert landskap, laaaange gåturer i fjellet, koselige kortkvelder og litt medisinsk erfaring! Når man går laaaange turer dropper blodsukkeret som en stein! Spennende da når du er ute på vidda med snau dekning på mobilen! Men det gikk fint. Vi har vel byttet nærmere 80 sett på insulinpumpen uten problemer, men onsdag klokken 1330 ringer Camilla og er bestyrtet: "Pappa! Insulinslangen har røket!" Jeg sier at jeg må tenke meg om for så å ringe henne tilbake. En liten tabbe at det bare er jeg som kan bytte de slangesettene ja! Men 10 minutter senere er handlingsplanen klar: Har en bekjent som driver helikopterfirma, og vi avtaler take off 1530. Vi tar av i strålende vær og flyr i marsjhøyde mens R44 Raven II helikopteret tar oss nærmere målet i Gudbrandsdalen med nærmere 200 km/t. Følger Peer Gynts vei opp mot leirskolen og lander på klarert fotballplass klokken 1630. Settet blir byttet og vi får middag av leirskolen, før vi tar av klokken 1800 og rekker såvidt å lande før mørket setter inn. Syntes vi egentlig hadde løst problemet på en glimrende måte, men ny telefon klokken 2300 byr på nye problemer. Insulinsettet begynner å okkludere! (Tette seg!) Sporty som klassestyrer og assistent er, kjører vi da Camilla, med hjelp av meg på telefon, av pumpeterapien og over på insulinpenner. Disse har vi alltid hatt i beredskap men ikke brukt. Så læringskurven er bratt for oss alle. Hver tredje time de to siste døgnene av oppholdet snakkes vi på telefon, måler blodsukkeret og setter behørig dose. (Skulle jo selvfølgelig fløyet opp igjen, hadde man eid en maskin selv!) Sammen holder vi kontrollen på blodsukkeret og Camilla kommer fredag ettermiddag hjem og får seg et nytt sett til pumpa si igjen. Som selvfølgelig bare funker. Stor takk til Rigmor og Stine som stod på dag og natt slik at Camilla kunne være med på oppholdet hele tiden! Så med en medisinsk erfaring rikere kan vi puste ut og ta helga. Siste uke har Camilla vært på skolen som vanlig. Imorgen går turen igjen til kontroll hos neurokirurgene på Ullevål, så får vi høre nå hvordan det ligger an med spinalvæskelekkasjen. For ufaglærte ser det bra ut, så vi venter spent på en konklusjon.....

Leirskole.....

Camilla er utskrevet fra Ullevål, men må fortsatt i noen uker gå med komprimering av hodet. Strekkbandasjene ligger stramt rundt skallen for å holde huden tett mot kraniet for å bremse lekkasjen. Hun er dog klarert for leirskole som starter imorgen. Til Fagerhøy går turen, og det skal bli spennende både for Camilla og oss foresatte. Blir første tur hjemmefra i flere dager siden ulykken. Stor takk til de tre voksne som påtar seg ansvaret for både klassen og Camilla. Vi ønsker lykke til på turen, håper sola skinner og at dere får et uforglemmelig opphold.....

Innlagt igjen.....

Camilla startet skolen som alle andre, og har greid seg fint i den nye klassen. Hun orker å følge undervisningen hele dagen, og er flink til å gjøre lekser. Camilla har dog lenge hatt væskeansamling mellom benlappen og huden, som vi har håpet at skulle rette seg selv. Det lekker spinalvæske gjennom durahinnen og ut gjennom benlappen. Systemet skal være tett til vanlig, men det var forventet med en liten lekkasje etter inngrepet med benlappen, som skulle rette seg selv. Hos Camilla lekker det dessverre fortsatt. Vi forsøkte først tapping av væsken og komprimering av hodet over noen dager, men det ga ikke ønsket resultat. Derfor er hun nå innlagt på intensiven på Ullevål. Fredag kveld startet kontinuerlig drenering av spinalvæske gjennom ryggen, samtidig med at huden rundt hodeskallen komprimeres, for slik å prøve og stoppe at det lekker gjennom durahinnen. Håpet er da at det skal tette seg selv. Hun må ligge hele tiden og får ikke komme opp av sengen i det hele tatt. Skal ihvertfall ligge slik til onsdag så får vi se. Hun har mobilen på stille, send henne gjerne en tekstmelding.....

Kraniet komplett.....

Onsdag morgen 0815 gikk jeg fra Camilla på operasjonsstuen. Da var hun allerede medisinsk kjørt ned og var bevisstløs. Dobbelt opp med neurokirurger og et stort operasjonsteam åpnet opp, tilpasset, og monterte den kunstige benlappen. Passformen var fin og kun minimal tilpasning måtte foretas. Drøye 5 timer senere kom hun tilbake på postoperativ barnekirurgisk avdeling, og ble der til onsdag sen kveld. Et vellykket inngrep var foretatt, og paralellt ble det gitt antibiotika for å forebygge infeksjon. Hun står på forebyggende ut uka, så vi reiser vel hjem en gang i helgen. Både MR, CT, EEG og blodprøver er som forventet så det bør gå bra nå! Camilla får den beste oppfølging, og vi ser frem til hun kan fjerne stingene og at infeksjonsrisikoen avtar. Hun er veldig fornøyd selv (som vanlig!), spesiellt glad for at alt håret fikk sitte på. Det ble kun fjernet hår i "gaten" som er åpnet. Så nå er det varslet musefletter til jul.....

Reservedeler.....

"Deleleveransen" fra USA har nå ankommet Norge, og Camilla skal inn til operasjon for å få montert kunstig skalletak mandag 6. August. Hun har sommerferie fra fysioterapien og koser seg med familie og venner. Formen er super og hun har ikke vært i nærheten av å få noen kramper. Kjempeflink til å bruke hjelmen sin, og blodsukkeret er under full kontroll. Camilla administrerer både målinger og bolusdoser selv, med litt hjelp av voksne til å regne ut antall karbohydrater. Ingen reising på sommerferie iår, vi holder på med det nye huset for fullt. Neste uke flytter vi fra Soltoppveien til Deør Vei, og vi gleder oss veldig! Så hvis bare noen kan sende oss litt sol og varme nå, så vi får følelsen av litt sommer.....

Urnenedsettelse.....

Sist fredag hadde vi urnenedsettelse. Presten, den samme som holdt bisettelsen, hadde laget en flott seremoni for Camilla, Ainas mor og far, og oss nærmeste pårørende. Det ble en liten stund inne i kirken med orgelmusikk og solosang. Presten leste også noe av det vi hørte i bisettelsen, så Camilla fikk være med på noe av det vi andre fikk oppleve tidligere. Ainas mor bar sin datters urne til graven, hvor stenen som Camilla har valgt alle detaljer på, stod ferdig. Camilla hadde plukket egne blomster hun satte hos mamma'n sin. En tung stund for oss alle. Dere finner minnestedet ca 40 meter rett syd for Drøbak kirke.....

Juni.....

Lenge siden det har vært blogget nå. Vi har det hektisk! Camilla trener og er sammen med venninner både fra Drøbak og Son. Hun har vært på Drøbak skole og holdt litt foredrag for begge 6. klassene om ulykken. På skolen i Son har hun vært endel med, fått flere venner og blitt kjent med "nyskolen". Dessverre fikk hun ikke vært med på noen av avslutningene fordi hun og flere av oss har vært syke med feber. Vi var litt engstelig når Camilla dro seg mot 40 i feber, men en telefon til Ullevål roet oss. Om 4 uker flytter vi fra vår nåværende adresse, det kommer en hyggelig familie fra Hammerfest og overtar her. Vårt nye hus er kanskje ikke helt ferdig da men vi ordner oss.....

Flyttet hjem.....

Nå har vi flyttet hjem! Faktisk i slutten av forrige uke. Deilig å være ferdig med sykehus for en stund. Nå skal vi ta fatt på livene våre igjen slik de bør være. Alle i familien har gledet seg til dette og det er stor stas blant både små og store. Vi har også nå fått etablert en ansvarsgruppe i kommunen som skal ta vare på sluttbehandlingen av Camilla, og det er blant annet etablert egen fysioterapeut som henter og leverer Camilla hjemme. Vi er blitt møtt med en fantastisk velvilje blant kommunens ansatte og det er vi glade for. Imorgen skal Camilla og vi voksne møte hennes nye klasse på Solhøy Skole. Vi er vel like spente som elevene og gleder oss veldig. Mange saker og ting står nå på programmet, det er hektisk å komme hjem når man plutselig måtte tilbringe 4 måneder utenfor hjemmet og dagliglivet. Camilla og jeg føler vel et slags vakuum, tiden er på en måte bare blitt borte. Men vi skjønner at datoene har rullet oss forbi når vi ser at Thea Marie nesten kan gå, Henrik Herbert prater som en foss og vårt nye hus er ferdig utvendig.....

Nasjonaldagen.....

Vi gratulerer alle vi kjenner og ønsker en riktig god 17. mai! Vi tilbringer dagen på Ullevål foran TV og PC. Camilla har pyntet seg så pent idag og koser seg med kaker, pølser og is. Er fortsatt koblet til intravenøspumpe 5 timer daglig for å motta rundt 1 liter med antibiotika i døgnet. Virker som denne kuren fungerer mot ganske resistente bakterier, og går alt kjekt så kan vi flytte hjem i slutten av neste uke. Vi har fått engasjert 2 ortopedingeniører til å lage en skikkelig arbeidshjelm til Camilla. Den er spesialstøpt til hennes hode, er lett og bære og trukket med Camillas egenvalgte skinnfarge. Den er straks ferdig, og den vil nok kunne gi Camilla den beskyttelsen hun trenger for å kunne gjøre litt vanlige ting i sommer. Bør kunne møkke litt og pusse Laddy med den på. Kanskje vi kan sykle en tur også. Gleder oss sinnsykt til å ta fatt på livet igjen.....

Oppe og går.....

Camilla har nå flyttet fra Intensiven til Medisinsk Post 1, som hun har vært på tidligere. Telefonene er åpnet. Min telefon er som før 900 81 707 og jeg svarer på tekstmeldinger. Camilla svarer på sin telefon, de som ikke har nummeret kan få det ved henvendelse til meg. Camilla får mye medisin for å kvitte seg med "basiluskene", men farter rundt på sitt andre hjem når hun ikke er koblet til intravenøspumpene. Blir lange dager men vi håper vi er hjemme i slutten av mai. Vi er ferdig med treningen på Sunnaas, og vil bare reise tilbake en dag for å avslutte på riktig måte: Ikke med ambulanse men med kake.....

Krise.....

Onsdag hadde Camilla forhøyet CRP, noe som indikerte infeksjon et sted i kroppen. Allmen tilstand ble raskt forverret utover onsdagen og det ble rekvirert ambulanse fra Sunnaas til Ullevål. Vel fremme startet letingen etter infeksjonen uten entydig bevis på hvor det kom fra. Utover torsdagen ble Camilla bedre og Karianne og jeg valgte å reise til Vestby for å gjennomføre et planlagt møte med kommunen om etterbehandling. Vi var på møte 10 minutter før de ringer fra Intensiven og varsler at vi må komme med en gang: Camilla har fått kramper i ansiktet og kan ikke lenger snakke! Og situasjonen oppleves kritisk. Karianne og jeg klarerer i bilen over telefon med Follo politi og Oslo politi om at vi kommer i høy hastighet på E6. I nærmere 180 km/t går ferden før vi sliter oss gjennom Sinsenkrysset. Kaster bilen inn foran Barnesenteret og løper opp til ungen. Umiddelbar CT og MR blir gjennomført, og rett til operasjonsstua. Jeg tar farvel med henne på operasjonsbordet når narkosen er etablert og vi venter.....Igjen..... Klokken 0300 natt til idag var de ferdige. Under benlappen som ble satt på plass har det dannet seg mye puss og bakterier, og benlappen må fjernes igjen fordi den ikke er brukbar. Vi var redde for at krampene hadde gjort hodeskaden verre, men etter en del "morgenbabling" som opplevdes som svært vondt for oss voksne, snakker hun nå normalt igjen og virker som tidligere. Så da har vi måttet ta et skritt tilbake på en måte. Nå blir det 2-3 måneder uten skalletak igjen. Hest og sykkel må fortsatt vente..... Det blir, basert på MR bilder, bestillt et nytt kunstig skalletak fra USA som blir montert midtsommers. Men Camilla er fortsatt i live, tapper og positiv som alltid. Så dette greier vi. Camilla vil nå bli på Ullevål i minst 14 dager, og inntil nærmere beskjed blir gitt her på bloggen må vi si nei til besøk, og tekstmeldinger til Camillas mobil blir ikke besvart. Skal publisere igjen her på bloggen straks vi er over i "normal" modus igjen. Men Camilla er nå under intensiv behandling for å bli kvitt infeksjon.....

Stormøte.....

Stormøte ble avholdt igår her på Sunnaas, 14 personer møtte fra ulike faggrupper og miljøer. Camillas fremgang er fortsatt sterk, og vi flytter fra Sunnaas og hjem onsdag 9. mai. Da er vi ferdige med vårt lange sykehusopphold, og etterbehandling blir overtatt kommunalt og privat. Sporadisk vil vi foreta oppfølgingsturer både til Ullevål og Sunnaas, for å kontrollere at utviklingen blir som forventet. Camilla gleder seg veldig til å komme hjem på permanent basis, og vi har i skrivende stund bare 7 hele treningsdager igjen her. Første ridetur er booket sammen med fysioterapeuten her på Sunnaas, og det er Camilla strålende fornøyd med. Og det blir ingen "shettistur" jenter. Camilla starter igjen ridning rett på kat.1 ponni.....

Tilbake på Sunnaas.....

Fredag kveld reiste vi hjem til Son. Camilla har slappet godt av i helgen, men vært litt plaget av væskeansamlinger og hevelser i hodet, som er helt normalt etter inngrepet. Nå er disse så godt som borte, og hodefasongen er perfekt symmetrisk som før. Søndag kveld reiste vi tilbake på Sunnaas, og mandag begynte treningen igjen. Imorgen onsdag blir en spennende dag, med tverrfaglig stormøte. Da stiller relevant personale på Sunnaas, representanter fra vår hjemmekommune, skolevesen ifra Drøbak og Son, Karianne og undertegnede samt en av våre advokater til et møte hvor resten av Camillas rehabilitering blir diskutert og vedtatt.....

Vellykket operasjon.....

Camilla er nå operert og hodeskallen er igjen komplett. Inngrepet gikk som alle ønsket og skalletaket sitter nå godt fast i resten av kraniet. Vi befinner oss nå på intensiven igjen, tilbake hos Camillas "venninner". Hyggelig og trygt å være her igjen oss alle som har stellt så godt med oss. Her vil hun bli til overvåkning en kort tid før vi reiser hjem. Denne gangen uten hjelm.....

Skalletaket.....

Skal på til uken! Hele uken vil vi være på Ullevål for å få operert inn Camillas venstre kranietak. Da blir skallen komplett igjen og håret kan få vokse seg så langt hun vil..... Tirsdag er det forberedende undersøkelser og CT, onsdag blir det etter all sannsynlighet en kranieoperasjon som vil vare 4 timer, torsdag og fredag går med til overvåkning og etterkontroll. Tenn et lys for Camilla på onsdag og ønsk henne lykke til så skal dette gå finfint. For å spare på kreftene her på Sunnaas imellom alle timene, har hun brukt rullestol til "interntransport". Nå er formen blitt så bra at hun ikke trenger den lenger.....

Påskeferien.....

10 deilige dager hjemme i Son på påskeferie er over, og vi har storkost oss hele familien. Påske egg så velfyllte at insulinpumpa nesten har gått varm til tider. Dagene har vært så rolige de kan med 4 barn, og Camilla sin trening har begrenset seg til små gåturer og ADL trening. ADL trening er trening i dagligdagse gjøremål. Vi har hatt litt besøk, men også fått unnagjort noen småting som har stått på "vent". Søndag 1. Påskedag besøkte Camilla, Karianne og jeg Skorkeberg Allè for første gang siden ulykken. Camilla syntes det var godt å se igjen leiligheten. Tilbake på Sunnaas får vi bekreftet det vi antar, at Camilla har kommet seg kraftig i løpet av påsken med tanke på motorikk og muskler. Utover dagen skal vi pese litt på våre venner på Ullevål, vi vil gjerne at skalletaket flyttes fra fryseren til hodet så fort som mulig.....

Ukependlere.....

Ny status fra nå: Ukependlere!!!!! Camilla og jeg vil for fremtiden være ukependlere til Sunnaas. Vi greier oss fint hjemme, så vi begynner med å reise hjem fredagskvelder og tilbake søndagskvelder. Påskeferien blir sannsynligvis hjemme i Son i stille og rolige former. Ullevål vil ha Camilla tilbake over påske for å sette på plass "skalletaket". Da blir vi på intensiven noen dager. Skal bli deilig når hodet blir komplett igjen så det går an og senke skuldrene en smule.....

Første tur hjem til Son.....

Lørdag til søndag fikk Camilla permisjon fra Sunnaas. Første tur hjem til Son siden ulykken. Farmor og farfar hentet og leverte oss, og bilturen gikk veldig fint. Vel hjemme i Son hadde vi det fint hele familien. Godt og samle alle under ett tak igjen. Camillas rom ble spesialrigget med sengeanordning og er kameraovervåket under "dagsovingen". Det var deilig å være hjemme på permisjon, og Camilla syntes det var spennende og se nybygget vårt. Byggingen går etter planen, så vi flytter på sensommeren til rolige omgivelser på eiendommen som har vært kalt "Sorgenfri" siden 1954.....

Utsikten fra rommet.....

Vi har topp utsikt fra vinduene våre. Deilig å våkne opp her, slå opp vinduet og høre vinden suse og lukte sjøluften. Bildet er tatt mot sydvest, med Steilene i forgrunn.....

Fisken Camilla.....

Camilla har vært like god i vannet som på hesteryggen, og i dag var det klart for første tur i rehab bassenget her på Sunnaas. Påmontert flyteutstyr både her og der ble hun forsiktig loset ut i vannet av vår flinke fysioterapaut. Gjorde noen øvelser og kjente litt på følelsen av igjen å ha vann rundt kroppen. Etter 10 minutter var alt flyteutstyret på land og ungen svømmer som den fisken hun kan være i vann. Far syntes også det var fint i vannet, 37 grader er passe for en mann.....

12-års dagen.....

Igår fyllte Camilla, heldigvis!, 12 år. Øverst på ønskelisten stod et ønske ingen greier å innfri..... Derimot ble det permisjon fra Sunnaas og tur til Drøbak. Camilla og Laddy ble gjenforent med tårer i øyekrokene. 50 dager borte fra hesten sin er lang tid for en hestejente. Karianne satte Laddy i hestesolariumet slik at Camilla kunne kose og stelle litt med "gutten" sin. Etter bilturen og en time i stallen var hun utslitt, og vi reiste opp til Ainas foreldre slik at hun fikk sove litt. Når hun våknet hadde de nærmeste i familien kommet til en liten fest, og vi spiste og koste oss. Hyggelig og rørende ble det. Men også litt vondt med første bursdagen uten mammas tilstedeværelse.....

Første uken på rehab.....

Ja jeg ser jeg skulle ha brukt blitz, men her er ihvertfall ungen på takterrassen. Hviler imellom "klassetimene" med forskjellig trening og undervisning. Vi sitter virkelig på toppen av Oslofjorden og har utsikt fra Holmenkollen, til nord i Drøbak. Uken har vært en "blikjent" uke. Mange fagansvarlige har blitt kjent med Camilla for å skreddersy et rehabiliteringsprogram for henne. Og vi trives så godt her som vi kan. Camilla får så fin opptrening i akkurat det hun trenger. Formen bedres stadig, og det er kun få dager til vi skal ha permisjon og ta oss en biltur på egenhånd. Håper dere likte reportasjen i Amta på torsdag, jeg synes det var godt skrevet og fine bilder! Beskjedenhet har aldri vært min sterkeste side.....

Angående besøk.....

Alle ønsker om besøk må rettes til meg på min mobil 900 81 707 som tekstmelding. Det er veldig mange som vil og skal få komme. Dessverre må jeg begrense antall besøkende hver dag fordi Camilla fremfor noe trenger hvile. Hun blir fort sliten av for mye. Så noe "ventetid" må påregnes.....

Vi flytter til Sunnaas.....

Ja så var vi ferdige på Ullevål for denne gang, og vi har nå flyttet til Sunnaas Sykehus på Nesodden. Her har vi fått et flott og stort rom sydvestvendt med skikkelig utsikt over fjorden. På vei hit ville Camilla stoppe på ulykkesstedet. Velvillige ambulansesjåfører svingte inn på siden og åpnet bakdørene så Camilla kunne titte utover strekningen hvor det skjedde. Når vi kjørte videre begynner hun plutselig å fortelle meg hvordan det ser ut inne i hestebutikken de var i denne onsdagen før ulykken skjedde. Til nå har hun ikke husket noe av onsdagen overhodet, men nå idag kom det bruddstykker av denne dagen tilbake.....

Ute i friskluft igjen.....

Når Aina og Camilla kom på akuttmottaket, ble alle klærne klippet av. Kun støvlene var hele. Jeg har hele tiden hatt Camillas støvler her på hybelen, i påvente av at de kanskje kunne brukes en dag. Ikveld var Camillas første tur ut i frisk luft på 34 dager. Det var visst deilig å se himmelen igjen, trekke frisk luft ned i respiratorlungene og kjenne regnet på nesa.....

Mirakelet Camilla tråkker til.....

Igår så vi tendensene til at Camilla hadde meget god kontroll over kroppen sin. På fysioterapitimen idag klokken 1030 reiser hun seg opp og går uten støtte ca. 200 meter!!!!! Fysioterapauten sa forrige uke da jeg spurte henne, at det vanlige er å bruke noen måneder på å lære å gå igjen, men siden det var Camilla (hehe) så kanskje hun greide å gå uten støtte islutten av mars. Camilla trengte helgen på det!!!!! Planen var at Camilla skulle først gå med prekestol, så rullator for å avslutte med krykker før hun gikk alene. Alle prognoser nok en gang knust, og Camilla trenger nå ingen hjelpemidler for å gå selv. Er det mulig.....

Familiemiddag fra Peppes.....

Igår hadde hele familien for første gang på 5 uker, familiemiddag. Peppes stod for serveringen og vi koste oss med Pizza. Karianne og jeg og alle ungene fikk være litt sammen igjen, og det var godt for store og små å møtes. Vi lekte litt med småtassene og hadde det fint.....

Ajour.....

Til nå har jeg egentlig publisert historien i etterkant. Fra nå av er datoene for publisering riktige med de faktiske hendelser. Skal prøve å blogge litt hver gang det skjer noe nytt med Camilla. Følg med på siden noen ganger i uken og "spread the word".....

Min fantastiske kone.....

Min Karianne er en dame dere ikke finner maken til. Hun greier alt som trengs og litt til. Mens jeg bor sammen med Camilla, bor Karianne hjemme med Thea Marie (1 år), Henrik Herbert (2 år) og Sara Margrethe (5 år), som er småsøsknene til Camilla. Vi bygger jo nytt hus i Son også, så vi har egentlig hatt hendene fulle fra før ulykken. Men Karianne ordner opp overalt og er en kjempestøtte for Camilla og meg. Vi gleder oss alle til vi er ferdige med hvite korridorer og kan komme sammen under nytt tak. Elsker deg kone! Du er verdens beste.....

Medisinsk post.....

Som et resultat av traume har Camilla utviklet diabetes 1, og parallellt med fantastisk opptrening av fysioterapautene her på Ullevål Sykehus, lærer vi oss insulinpumpen hun må bære på kroppen, og alle aspekter rundt diabetesen. Vi søkte mens vi var på intensiven plass på Sunnaas Sykehus, og etter å ha bestått opptakskravene fikk vi gledelig melding om at Camilla og jeg får flytte dit mandag 12/3. Camilla må nå ha tilmålt trening og ikke for mange inntrykk av gangen. TV er forbudt og vi prøver å kun stimulere 1 sans av gangen. Camilla og jeg snakker om "svampen" som er inni "nøtteliten" (hodet), og "svampen" må også trenes. Hun husker det meste og er for det meste som før. Selv sier hun det så fint: "Pappa-jeg tror alle tenkemennene min er iorden nå! Men noen av huskemennene er fremdeles på ferie!!" Det er helt fantastisk hvordan hun har krafset seg tilbake til nesten der hun var. Og jeg tror de fleste her på Ullevål oppfatter hele historien som et lite mirakel.....

Ferdig på Barneintensiven.....

De siste dagene på Barneintensiven imponerer Camilla med å raskt få bedre og bedre kontroll over egne "systemer", og mange kroppslige funksjoner kommer på plass etter å ha ligget urørlig i sengen i 14 dager. Og jeg mener urørlig. Hun lettet ikke på et øyelokk på de dagene! Siste dagen her er nesten litt tung. Litt trist å ta farvel med så mange fantastiske mennesker, som fikk datteren min tilbake til livet. Uten den innsatsen som ble gjort av ambulansepersonell, akuttmottak, traumeteam og intensivteam hadde Camilla vært død. Takk til dere alle, vi er glad i dere for alltid og vil komme tilbake på besøk.....

Stemmen kommer.....

Etter noen dager med visking, og mitt mas om at hun skal si BØ! så hardt hun kan mange ganger daglig, kommer stemmen igjen. Talesenteret får kontroll over stemmemusklene og hun snakker nå ganske greit. Kan ikke skrike til meg enda, men det kommer vel det og.....

Det lysner.....

Dagen etter bisettelsen, altså fredag, skulle Camilla gjennom endel motoriske tester. Disse viste at Camilla har kontakt med samtlige muskler i kroppen. Da måtte vi bytte seng, og jeg løftet henne for første gang på lenge opp i armene mine og sykepleierene byttet fra intensivseng til "ståseng". Denne sengen kan tiltes fra liggende og opp i stående med Camilla fastspent til madrassen. Ved å tilte gradvis opp og ned lærer hun seg hodekontroll, og kroppen lærer å justere blodtrykket fra liggende til stående. Denne utviklingen går raskt, raskere enn forventet og vi aner kanskje at hun kan komme seg kjekt. Hun kan fremdelse ikke prate, kun viske meget svakt. Halsen er iorden etter x-tuberingen så problemet ligger på et annet plan.....

Ainas bisettelse.....

Torsdag 15/2 klokken 1300 ble det avholdt bisettelse for mammaen til Camilla. I Drøbak kirke var det fullt hus og masse blomster og kranser. Camilla kunne selvfølgelig ikke være med, Karianne var hos henne mens jeg gikk i kirken. Fin bisettelse med en behagelig prest som gjorde stunden til en verdig avslutning for Aina. Alt ble fotografert og videofilmet slik at vi kan avholde en minnestund sammen med Camilla siden. Camilla vil jo også være med på urnenedsettelsen til våren, så det blir nok godt for henne at hun kan delta på det.

Oppvåkning.....

I dagene som kom ble mer og mer utstyr fjernet fra Camillas kropp, og verdiene for de fleste funksjoner ble bedre og bedre. Lungebetennelse og forhøyet CRP ble bagateller i det store bildet, og vi begynte så smått å få kontakt med henne igjen. Omtåket og groggy. Kunne ikke prate. Blunk med øynene betydde ja. Kommunikasjonen var vanskelig. Etter noen dager visket hun pappa med svak stemme. Det var fint. Så hvisket hun mamma. Å fortelle Camilla at Aina var død er det verste jeg har meddelt henne noen gang. Tror nok ikke hun forstod først, vi måtte snakke mye om det før hun fikk tak i sannheten. Smertefull og brutal. Livet tilbake til virkeligheten var alt annet enn enkel.....

X-tubering og abstinenser.....

Camilla ble ifra første stund kjørt ned i medisinsk koma for at kroppen kun skulle bruke energi på å rette hodeskaden. Bevissthetsgraden var MAAS 0. Det er ingenmannsland. Kroppen til Camilla drev kun blodsirkulasjonen selv, alt annet var overtatt og styrt av maskiner og pumper. Onsdag 14/2 skulle bli hennes andre fødselsdag: Anestesilegen hadde justert bevissthetsgraden forsiktig opp, og vi skulle se om ikke Camilla kunne overta å puste selv. Røret i halsen måtte trekkes i nøyaktig rett tidspunkt, og alt gikk etter planen. Camilla overtok selv pustingen og lykken var stor da PC skjermen til respiratoren lyste "stand by". For å holde kroppen til de grader i "kjelleren" hadde Camilla fått bl.a. Fentanyl. 100 ganger sterkere enn Morfin. I 48 timer var abstinensene kraftige og hun hadde det jævlig. Men jeg husker at jeg var glad, bedre med en narkoman unge enn en død unge.....(Utvikler syk humor av å bo på Ullevål for lenge!)

Camilla under intensiv behandling

Ventetiden.....

På intensiven hos Camilla var det alltid mellom 2 og 6 sykepleiere/leger/overleger som jobbet med henne. Hvert minutt, hele døgnet over 3 skift. Tverrfaglig samarbeid som jeg aldri har sett maken til. Så dyktige at det nesten blir gøy å betale skatt igjen. De tok vare på oss alle sammen på aller beste måte. Med inntil 10 intravenøspumper, respirator, vannkjøling av kroppen og full overvåking ventet vi. Og ventet. I 9 dager ventet vi ved sengen hennes på å få svaret: Vil Camilla leve eller dø. Og hvis hun får leve: Hva er igjen av gamlejenta? Den niende dagen kom svaret: Etter nye CT bilder mente neurokirurgene at Camilla sannsynligvis ville leve. Men vi visste fremdeles ikke nøyaktig hvordan hun ville bli.....

Marerittet fortsetter.....

Våknet torsdag etter å ha sovet i 1 time. Trodde alt bare var en syk drøm, men virkeligheten smalt fort inn. Camilla begynte å bli ustabil. Utvendig har Camilla ikke hatt skader, hovedproblemet har hele tiden vært hodetrykket. Faglig kalt ICP. På grunn av den høye energien i krasjet, hadde Camillas hjernevev smellt så kraftig internt i hodeskallen, at denne "blåveisen" ville skape kraftige trykkøkninger som igjen ville skade vev som i utgangspunktet fungerte. For å forhindre dette prøvde man å roe trykket med medisin/kjemi. Det fungerte en stund men utover torsdagen ble ICP'n ukontrollerbar, og et kranieinngrep var ikke til å unngå. For å "slippe ut" blåveisen ville neurokirurgene fjerne venstre side av kraniet, slik at noe av trykket kunne avlastes. Operasjonen tok vel 3,5 time og var vellykket. Camilla kom tilbake til intensiven i live. Fremdeles livstruende skadet. Ingen visste riktig sikkert hvordan dette kunne ende.....

Aina forlater oss.....

Hodeskaden Aina fikk i sammenstøtet, var ikke reparerbar. Ingen i hele verden kunne redde henne. Intensivteamet gjorde det de kunne, men vi måtte ta farvel med Aina denne kvelden. Aina hadde ikke vondt, og led ikke. Vi holdt henne i hånden og fortalte henne noen gode ord, strøk på henne og takket for alt. Aina var ikke på noe tidspunkt bevisst etter ulykken, men vi håper likevel hun tok ordene våre meg seg til himmelen.....Presten kom og vi hadde en minnestund på rommet rundt sengen til Aina. Vi ba for Aina og for Camilla.....

Vi ankommer Ullevål.....

Ved ankomst i hovedbygget blir vi møtt av ledsager, og vi løper til barneintensiven. Her finner vi dessverre min Camilla (11 år). "NN 14 år" var min datter. Jeg blir satt inn i situasjonen mens Karianne og ledsageren løper videre til voksenintensiven hvor Karianne finner "NN 33 år", som er Aina (38 år). På det tidspunktet var Camilla stabil, så både Karianne og jeg valgte å være hos Aina sammen med mine og Ainas foreldre, da situasjonen hennes var meget kritisk.....

Hva som hadde skjedd.....

Følgende er jeg blitt informert om i etterkant, av Politiet og etter å ha lest ambulanserapporten: Aina og Camilla kjører sydover på E18 og nærmer seg "Katten". De kjører med avpasset fart, pent i sitt felt på det speilblanke føre som det var denne kvelden. Midt på sletta ved "Katten" kommer en skapbil med henger over i deres kjørefelt, og frontkolliderer med damenes Audi. Det er vitner til ulykken og det alarmeres klokken 1812. Ambulanser og ambulansehelikopter, politibiler og politihelikopter samt redningsbil fra brannvesenet er meget raskt på stedet. E18 stenges og det slåes traumealarm på Ullevål Sykehus.....

Første varsel.....

31. januar mottok jeg en forferdelig melding fra min kone Karianne på SMS. Jeg jobbet på kvelden på Nesset. "Du må ringe. Alvorlig." Kastet meg over telefonen og fikk høre av Karianne at Politiet hadde ringt hjem og ville ha oss til Ullevål Sykehus for å identifisere 2 personer de antok var Aina og Camilla. De hadde kommet inn etter en alvorlig frontkollisjon på E18 ved "Katten" på vei ut av Oslo. De hadde ingen ID på seg, men via registreringsnummeret på bilen fant de Aina som eier. Og via folkeregisteret fant de meg som pappa til vårt barn. Jeg tok noen telefoner og fikk bekreftet at Aina og Camilla hadde reist til Oslo for å kjøpe hesteutstyr. Frykten for at det faktisk var Aina og Camilla ble stor, og Karianne og jeg la ivei mot Oslo, mens mine foreldre plukket opp Ainas foreldre og la kursen samme vei.....

Innledning.....

Denne bloggen er opprettet av Svein, Camillas pappa, for på en enkel måte informere familie, venner og bekjente som tenker på Camilla. Håper at dere kan finne trøst i noe av det jeg skriver.