Uke 39 gikk til Kypros ja! Fin ferie for store og små, problemfritt gjennom sikkerhetskontroller og på flyturene. Så da er grensene flyttet litt skikkelig en gang for alle for hva vi tør. Uke 40 var vi på hytta på Rendalen og koste oss. Camilla gjør det bra på skolen og Grevlingen Ungdomsskole er flinke til å følge opp.
Straffesaken mot sjåføren er gjennomført, og han ble frifunnet på alle punkter. Det har vært endel i media i det siste, og jeg føler for å korrigere endel av omtalene en smule med å kortfattet oppsummere noen faktiske forhold: Lastebilen med tilhenger gled sakte men sikkert over i motgående kjørefelt og traff Audien front mot front, hengeren traff ikke Audien i det hele tatt. Retten har en oppfattelse av at det er uklart akkurat hva som skyldes dette forholdet, og må da selvfølgelig frifinne. Lastebilen holdt ca 55 km/t og Aina holdt også 55 km/t og lå hele tiden i sitt eget kjørefelt. Det er beregnet at selve kollisjonen var over på 77 tusendels sekund, før Audien ble dratt med fastsittende under støtfangeren på lastebilen nordover. Audien traff gjerdet mot sjøen med bakparten, ble hengende fast i gjerde, og snurrer 180 grader rundt og blir stående inntil gjerde med fronten mot nord. Der skiller bilene lag og lastebilen går gjennom gjerde og ned i sjøen. Redningsetaten trekker Audien ut i veibanen for å lette redningsarbeidet med Aina. Kraften i kollisjonen er beregnet til så mye som 70G, hvor man regner 45G som dødelig for hjernen. Beregninger viser videre at det ble som å kjøre Audien i 97 km/t inn i en betongvegg. Det var ikke glatt, men saltet våt veibane og +2 grader. Det er ikke observert bremselys, bremsespor eller tegn på forsøk på unnamanøver. Så dette har ihvertfall skjedd uten at Aina har registrert hva som var på gang. Personlig mener jeg å vite hva som har forårsaket kollisjonen. Kanskje det kommer i boken jeg er blitt oppfordret av fagpersonale til å skrive! Så hvis aktor ikke anker dommen innen neste uke blir denne stående. Vi kjenner nå personalia på alle vitnene i saken, og vil ta kontakt med de som hjalp Camilla og Aina når dommen er rettskraftig. Før den tid får vi ikke lov til å snakke sammen av jussmessige hensyn.
Så litt neurokirurgi! Camilla var på kontroll for noen dager siden. Hun har til nå komprimert hver natt i over et år. Nå er det forsøket over. Det lekker fortsatt spinalvæske når hun sover, men det går i retur straks hun har stått opp fordi shunten drenerer. Fordi alt har grodd og tiden har gått er dette nå å betrakte som et lukket system, med minimal infeksjonsfare. Så da er tilstanden mer å regne som et kosmetisk problem, og noen operasjon tidlig 2009 blir det ikke! Hvis tilstanden er stabil kan operasjon utsettes i lang tid. Kanskje i flere år. Men før eller siden kan det synes fornuftig å bytte durahinnesubstituttet til et som blir tett, samt fjerne shunten hun har mellom ryggmargskanalen, over hoftekammen og inn i buken.
Men man bli jo vel bevandret i Oslo Tinghus før denne story'en er over! Neste uke er det tvungen rettsmekling mellom oss og Vesta som ikke vil ta skikkelig ansvar. Blir vi ikke enige ligger det an til en rettsak eller tre for å "make justice". Jeg er alt annet enn en slagen mann, og gleder meg til å ta fatt på disse temaene. Prøver og oppføre meg hyggelig å være sjenerøs, men i denne sammenhengen skal motparten få merke hvor prosessvillig jeg er! Med tre svært gode advokater i ryggen så skal vi nok greie og få satt skapet der det skal stå ja.
Så da kommer jeg tilbake her på bloggen neste gang det er noe nytt.....
