Oppvåkning.....

I dagene som kom ble mer og mer utstyr fjernet fra Camillas kropp, og verdiene for de fleste funksjoner ble bedre og bedre. Lungebetennelse og forhøyet CRP ble bagateller i det store bildet, og vi begynte så smått å få kontakt med henne igjen. Omtåket og groggy. Kunne ikke prate. Blunk med øynene betydde ja. Kommunikasjonen var vanskelig. Etter noen dager visket hun pappa med svak stemme. Det var fint. Så hvisket hun mamma. Å fortelle Camilla at Aina var død er det verste jeg har meddelt henne noen gang. Tror nok ikke hun forstod først, vi måtte snakke mye om det før hun fikk tak i sannheten. Smertefull og brutal. Livet tilbake til virkeligheten var alt annet enn enkel.....