Så kom dagen over alle dager! Camillas kompresjon har hele tiden vært iveien for sin egen hjelm, men idag ble Karianne og jeg enig om at hun har fått vente lenge nok. Vi tok min hjelm som passet ok oppå kompresjonen og spurte Camilla om hun ville prøve. Svaret var det største smilet vi har sett i ansiktet hennes iår! Vi salet på Grimlill, Kariannes X-kaldblodstraver, og etter at Henrik og Sara hadde skrittet en tur hver langs en bondevei, kom Camilla sin tur. I ridehuset på Sletta skrittet hun sine runder, under Kariannes kyndige oppsyn. "Er som å sykle vet du pappa, hakke glemt det!" utbrøt hun som svar på mitt teite spørsmål om hvordan det føltes.....
